Livet på Sandtorg like før og under 2. verdenskrig

Finlandsflyktninger:

I forbindelse med krigen mellom Finland og Russland kom det høsten 1939 en del flyktninger fra Finland til Sandtorg. Flyktningene ble mottatt på bedehuset, og derfra ble de fordelt til de som hadde litt husvære å avse. Det bodde flere familier på Sandtorg og i Årbogen, og noen av barna gikk på skolen på Rødskjær.

Minner fra krigsvåren 1940:

Det hadde snødd mye om natten, og vi våknet til en solfylt dag med mye nysnø. Vi hadde ikke radio hjemme, så da vi kom på skolen fikk vi vite at landet var i krig. Vi ble sendt hjem, og på hjemveien møtte vi noen jenter som hadde vært på Gausvik skole og fått undervisning i formingsfag. Disse hadde også blitt bedt om å gå hjem.

Under angrepet på Narvik ble de to panserskipene "Eidsvold" og "Norge" senket. En av de omkomne fra panserskipet "Norge" var det en ung gutt fra Gausvik, Jarle Andreassen.

Utover våren kom det allierte krigsskip, troppetransportbåter hospitalskipet Atlantic. Disse la seg utenfor Breines/Årbogen. Skipene kom fra flere allierte stater, både England, Frankrike og Polen. Det ble bombet ganske mye etter disse skipene, og vi kunne se de tyske flyene stupe og slippe bomber etter fartøyene. På Rødskjær var det en bombe som falt på land ovenfor der Asbjørn Andreassen bygde hus. Båtene lå forholdsvis lenge på Årbogen, og vi fikk ofte besøk av mannskap fra disse fartøyene. Mamma serverte kaffe og kaker av det lille vi hadde.

Jeg husker også en søndag det var veldig stor trafikk av franske lastebiler. Bilene stod tett i tett fra Haukebø til langt sør i Hårberget.

Vi var også vitne til at en polsk destroyer ble kjørt på land i Lavangsfjorden, og ble senket der.

På Sandtorgholmen var det meldestasjon for båtene som passerte forbi. Alle båtene som passerte måtte stoppe og melde seg der. Det var sakfører Jac. Ivar Kind fra Harstad som var sjef for stasjonen, og han hadde også en del medhjelpere. Det skipet som fraktet gullet fra Norges Bank til Tromsø var jo også innom der, men få eller ingen visste vel om den dyrebare lasten ombord.

Når flyalarmen gikk var det å gå i kjelleren. Om det var til noen hjelp dersom bomben skulle treffe er vel et annet spørsmål. Andre gikk i stikkrennene ved veien, og det kunne vel skje mye før de kom seg dit....

Etter den norske kapitulasjonen sommeren 1940 var det liten aktivitet av den tyske okkupasjonsmakten på Sandtorg og i Årbogen. En og annen patrulje stakk innom på jakt etter russiske krigsfanger og andre som hadde rømt fra tysk krigsfangenskap.

Det ble ganske snart innført rasjonering av matvarer, bensin osv. Denne rasjoneringen varte mer eller mindre til 1950-52.

Skolegangen gikk vel omtrent som normalt i krigsårene. Ettersom Sandtorg i liten grad var berørt av tyske operasjoner og aktivitet fikk vi beholde læreren vår - Wiken. Det var jo en rekke norske lærere som ble sendt til Kirkenes i fangeleir.

I krigstiden satte vi mer poteter enn vanlig. Det var jo et godt tilskudd til en stor familie. Klær var det lite med, så det var å bruke ting som ble omsydd etter andre.

Snart fred:

Høsten 1944, da Finnmark og nord-Troms ble brent, kom det en del evakuerte derfra til Sandtorg/Årbogen. Det var også mange evakuerte i Gausvik og Tjeldsund.

Sent på våren 1945 kom det noen tyskere til Sandtorg, men da var jo krigen i realiteten slutt. 8. mai fikk vi offisielt vite at krigen var over - en glede som ikke kan beskrives. Vi kunne feire 17. mai uten å være redd for noe.

Så er det jo litt artig å tenke på at en Sandtorggutt var den som fikk bære det norske flagget da norske marinesoldater gikk 17. maitog og feiret friheten i Skottland i 1945.

Ovenfor vises en faksimile fra den skotske avisen Evening Express, antatt fra Aberdeen-området, for 18. mai 1945. Av bildeteksten kan vi lese at den norske marinen arrangerte 17. maitog gjennom Auchenblae. Ifølge teksten forlot styrkene Drumtochly Castle om kvelden den 17. mai for å returnere til gamlelandet etter at krigen var over. Hyggelig er det å kunne fortelle at flaggbæreren på bildet kommer fra Sandtorg, og den observante leser har vel forlengst fått med seg at mannen er Martin Hansen, som den gang var midt i 20-årene. Klikk her for å se et kart over det området der Auchenblae ligger (Auchenblae markert med rødt omtrent midt på kartet.