Kong Oscar-II's besøk på Sandtorg

Her følger avskrift av professor J.A. Friis beretning om Hans Majestet Kong Oscar II' reise i Nordland og Finnmarken år 1873. (Kristiania 1882)

Den 28. juni kl. 3 om formiddagen lettet fregatten anker fra Ørsvaag og stakk ut i Vestfjorden i den friskeste og deiligste morgenbelysning.
Luften var så klar og blank, at man, kommen ut på Vestfjorden lett kunne se hele den utstrakte Lofotvegg i vest, men også de herlige alpelandskaper i øst omkring bunden av Vestfjorden. Ut på formiddagen løp fregatten inn i Tjeldsundet, lands hvs bredder man ser flere ret vakre gårder med veldyrkede engmarker. Begge kanonbåtene var tidligere enne fregatten avgårde fra Lofoten og hadde kaste anker i Staksvoldbukten for der å avvente Kongens ankomst.
Da Sandtorgstrømmen som står nordenfor kun kan passeres i høyvann av så dyptgående fartøy som fregatten, og der ennå var flere timer til denne tid, gikk Kongen for å benytte denne mellomtiden ombord i "Laugen", og kanonbåtene gjorde nå en tur innover til gården Stokke (i professor Friis' beretning er det skrevet Sandnes, men det riktige skal være Stokke) på sørsiden av Balstadstraumen. Imidlertid skulle fregatten passere Sandtorgstraumen i det beleiligste øyeblikk og gå til Hamnvik ved Ibestadøyen, hvor Kongen samme aften atter skulle embarkere.

(Her følger så en beretning om kongens besøk på Stokke, som ble noe redusert, da de fleste var reist til Sandtorg for å se Kongen der...)

Fregatten passerte Sandtorgstraumen kl. 13 og noe senere ankom Kongen til Sandtorg på kanonbåten "Laugen". En stor almue, minst 4000 mennesker, hadde samlet seg her fra de omliggende prestegjeld.
Amtmann Kjerschow kom straks etter ombord for å mottage Kongen og føre ham iland på en stor Nordlandsbåt. Landgangsbryggen var smykket med norske og svenske flagg samt belagt med rødt klæde. En æresport var likeledes oppreist, prydet med kranser og kongens navnesiffer. Over inngangen til alle husene var det hengt opp kranser, og over døren til hovedbygningen var anbragt ordet "Velkommen" med bokstaver av grønt. Ved ilandstigningen hilstes Kongen av den forsamlede menneskemasse med hurrarop, og ordføreren i Trondenes ønsket ham på kommunens vegne et hjertelig velkommen. Deretter gikk kongen inn til handelsmann Gotaas' hus, hvor en delegasjon fra Ofoten og forskjellige andre var oppstillt.

I den tro at det ville interessere Kongen å se en fjellfinnleir, hadde man på en tange straks nedenfor Sandtorg latt drive sammen en reinflokk på ca. 500 dyr. Finnene hadde her også slått opp fine telt med tilbehør og ordnet alt således som det brukes i deres dagligdagse liv.

Fulgt av menneskemengden spaserte Kongen hen til leiren og iakttok med synlig interesse denne prøve på nomadelivet. Finnene samlet med lassoen noen reinsimler, melket dem og bød Kongen av reinmelken. Han ba likeledes om å få forære Kongen en reinkalv, og da H.M. ga sitt bifall, ble kalven merket med "Kongens merke", for senere med sitt avkom å passes som HMK's eiendom. Til gjengjeld forlangte dog finnen, at han ville bli utnevnt til "Kongens Rengjeter" og for ettertiden få lov til å bære denne tittel.

Kongen gikk deretter tilbake til Gotaas hus og oppholdt seg der en times tid under samtale med almuesfolkene. Noen forfriskninger ble her under oppholdet servert, og skåler utbrakt for HMK, for Hds. M. og det kongelige hus samt for Sverige. Kongen svarte med en skål for Trondenes herred, og utenriksministeren svarte på skålen for Sverige med en skål for Norge og nordmennene.
Ved avskjeden utdelte Kongen en del portretter av seg selv og Dronningen.

Omtrent kl. 17 gikk Kongen atter ombord i "Laugen", hilset til avskjed med hurrarop fra hele den forsamlede almuesbefolkning, og om aftenen kl 20 ankret kanonbåten ved Hamnvik.

Vertskapet

Ordfører Haugans tale til Kongen

Vertskapet på Sandtorgholmen ved kongebesøket var Othelius Gotaas og hans hustru Augusta Augustiusdtr.
Othelius var sønn av handelsmann Bonsach Gotaas på Støt i Meløy, og kom til Sandtorg og overtok handelsstedet i 1869 og drev krambuhandel, stor gårdsdrift og oppkjøp og beredning av fisk i stor målestokk.
Ved folketellingen i 1875 bodde det hele 26 personer på selve Sandtorgholmen, og i tillegg hadde mange husmenn og arbeidsfolk på gården Sandtorg sitt daglige virke på handelsstedet.
Sandtorgholmen ble i Gotaas' tid herjet av to store branner, den første i 1904 da fjøsbygningen brant ned, og to år senere da alle husene unntatt stabburet og borgstuen brant ned.

Othelius drev stedet til i 1909, da han skjøtet det over til en etterfølger, og kort tid etter døde der.

"Naadigste Konge!"
For første gang siden Christian den 4de av Danmark-Norge skal ha reist forbi disse trakter, har den nordlandske befolkning den glede og lykke å bli besøkt av sin Konge.
På kommunens vegne frembæres i underdanighet til Deres Majestet et hjertelig velkommen til Trondenes herred!
Deres Majestet vil bli mottatt på en, etter de lokale forhold, simpel måte, men det håpes dog at Deres Majestet også på disse kyster vil finne nordmenn hvis hjerter slår varmt for Konge og Fedreland.
Vi håper at Deres Majestets reise til disse nordlige trakter, som enhver kongelig gjerning og foretagende, vil virke til velsignelse for Fedrelandet. Dertil påkaller vi den høyeste bistand og ber:
Gud bevare Kongen, Fedrelandet og Broderriket!
Lenge leve vor folkekjære Konge, Oscar den Annen!"

Kongebesøket 28. juni 1873