Sandtorg Idrettspark

Etter at Fotballbanen på Rødskjær var blitt borte i forbindelse med industrietableringa der, hadde Harstad kommune gitt tilsagn om at en ny bane skulle etableres. Sandtorg Idrettslag hadde solgt den gamle banen for 30.000,- men dette beløpet var langt fra nok til å erhverve grunn til det nye anlegget.

Det oppstod også problemer med å finne et egnet område til det nye stadionanlegget, siden SIVA (Statens industrivekstanlegg) gjorde Rødskjær til et satsingsområde, og industriutbygginga ble mye mer omfattende enn i utgangspunktet var planlagt.

i 1970 ga grunneieren i Årbogen til kjenne at han kunne tenke seg et rimelig salg til idrettslaget, men her kom jordverninteressene inn i bildet. Laget søkte derfor jordstyret om å få kjøpe området til idrettsformål, og fylkeslandbruksstyret godkjente anlegg av idrettsplass ved Årbogelva så tidlig som i 1970. Laget hadde nå bare de 30.000,- fra salget av den gamle banen, så det var dermed ikke midler til å opparbeide området.

En representant for Rødskjærutvalget forhandlet deretter med Harstad kommune, og laget fikk således en avtale om at kommunen skulle kjøpe området som var frigitt. Sandtorg IL kunne dermed bruke sine egne midler til opparbeidelse av området.

På grunn av uklarheter i forbindelse med eiendomsforholdene ble området ikke kjøpt før i 1974, selv om laget til stadighet kontaktet kommunen. Flere utenbygds instanser og personer gikk til angrep mot å investere i anlegget, men talsmenn for laget fikk satt tingene på riktig plass, og i 1974 kjøpte Harstad kommune området til idrettsformål.

Etter hektisk aktivitet mellom representanter for laget kommunen, ble det nedsatt en anleggskommitè som skulle prosjektere go kostnadsberegne anlegget i samråd med idrettssekretær og bygartner.

Høsten 1975 og vinteren -76 ble alle papirer ordnet, og området prosjektert. Det skulle vise seg bli anseelige dimensjoner og store beløp. Totalsummen ble beregnet til 1.2 millioner kroner.

Arbeidene startet i beskjeden grad i august 1976, men problemer med økonomi og formaliteter for å få offentlige tilskudd gjorde at arbeidet ikke kom ordentlig i gang før i 1978, og i 1979 var det lagt toppdekke på det meste av området.

Allerede i 1975 hadde det blitt antydet at det var mulig å anlegge en treningsbane ved siden av selve fotball- og friidrettsanlegget, og i 1980 ble denne banen godkjent.

I 1981 stod første del av Sandtorg Idrettspark ferdig, og bygda fikk et nytt samlingspunkt. Som et direkte resultat av idrettsanlegget fikk laget for første gang på veldig lenge et seniorlag i fotball. Laget hadde riktignok en del varierende resultat de første årene, men fotballen har aldri stått sterkere på Sandtorg enn etter at bygda fikk eget idrettsanlegg.

Utviklinga av anlegget fortsatte, bl.a. med bygging av klubbhus/garderobeanlegg, og i 1994 stod gressbanen ferdig. Det som i utgangspunktet var tenkt å bli en treningsbane (Bane II) fremstår nå som distriktets aller beste gressbane. Det kan nevnes at når Harstad Idrettslag rykket opp til allnorsk 1.divisjon på slutten av 90-tallet ble det vurdert å legge lagets hjemmekamper til Sandtorg, siden Harstad kunstgressbane var av en heller dårlig kvalitet.


Grusbanen	Gressbanen	Garasje og klubbhus

Etableringa av Sandtorg Idrettspark er enda et eksempel på bygdefolkets dugnadsånd. Der stilte alle opp, enten det gjaldt bygging av bro over Årbogelva, støping av mur til klubbhuset, planering, ja til og med plukking av stein fra fotballbanen.

Innsatsen kan neppe måles i kroner og øre, og når bygda nå disponerer dette imponerende anlegget gir det håp for at fremtida kan se lys ut for Sandtorgsamfunnet. Kulturelle aktiviteter er viktig for at små steder skal bestå og utvikle seg videre. Fremtidige generasjoner har mye å takke alle de som har stått på for at Sandtorg skulle få både idrettsanlegg og lysløype, og ikke minst de som sørger for at det til stadighet er aktiviteter og arrangement som samler bygdefolket, og sørger for aktivitet og sosialt samvær.