Av Borgny Holmang

Den danske kaptein Rasmus Christensen var eier av Sandtorgholmen handelssted og gjestgiveri fra 1809 til 1845. Der etablerte han seg med bygninger i stor stil. Gjester sammenlignet anlegget med en herregård i sydligere egne. Til en slik gård var det ofte lagt et hageanlegg, kalt "lysthave". Etter hvert som Rasmus Christensen ble eier av større jordarealer, kunne han velge et egne sted. Det ble et stykke nord for Sandtorgholmen, ved bekken Sandåa.

Det ble brukt minst et par mål, i et område som grenser mot nordvest, og nesten til der posthuset er, mot sørøst.

I dag er området en villatomt som ligger vakkert til, kultivert og beplantet. Den nåværende eier, murmester Peder Nergaard, og hans frue Ester, samt hans søster Johanna Sandtorv, har gitt sine minner som et bidrag til denne fortellingen. Det er ikke mye en vet om bruk og stell av hagen fra den eldste tida. Men da må de første trærne blitt plantet der.

Eier av Sandtorgholmen fra 1867 til 1909, Othelius Gotaas, fikk restaurert, eller bygget, det nydelige lysthuset, i siste del av 1800-tallet. På et bilde fra 1905 ser en familien Gotaas, trolig med gjester, foran dette huset.

Hagen var intakt fram til sist i 1930-åra, og kan beskrives slik: Det var et solid nettinggjerde øverst på bakken, kvitmalt som huset. Det skal ha vært trestakitt på langsidende. Lysthuset tronte på bakketoppen, med flere trinn av steinheller opp fra den kvitsandstrødde stien. Der var benker og et bord med skifterplate. Av den gamle beplantingen fantes det minst tre staselige lønnetrær av høg alder. Der sto en veldig gran, muligens blågran. Busker som kaprifol og spirea, både kvite og rosa toppspirea. Balsampoppel var der, og stedegne trær som rogn og bjørk omga hageanlegget og lunet mot vind. Bærbusker førte fram til lysthuset. Hagen besto av to avdelinger, den lett skrånende bakken med beplantninger og lysthus, og Lysthavesletta, avdelt av Sandåa.

Lysthavesletta var helt tydelig anlagt med tanke på spill og lek. Flat og ryddig, med jordvoller på langsidene, fine til å sitte på. Som i et amfi, ble det sagt.

Den neste familien Gotaas, som eide Sandtorgholmen fra 1910 til 1925, besto også av yngre medlemmer. De deltok i idrett og lagsarbeid sammen med annen ungdom i bygda. Et nystifta ungdomslag fikk en slags hevd på å bruke hageområdet til sammenkomster i den lyse årstida. Her slo en ball, lekte "siste par ut" og kokte kaffe ved bekken. Kom det en regnskur, kunne en ty inn i lysthuset, ble det fortalt. Lysthaven tilhørte Sandtorgholmen helt til 1937. Da var det Hanna Torbergsen som var eier, og hun solgte en del jord. Det ble utskiftning, og trass i protester ble Lysthaven lagt ut som utmark. Slik hørte den ikke lenger til Sandtorgholmen, og anlegget gikk en ublid skjebne i møte. I løpet av 1940-åra ble de siste store trærne felt, og nå er det snart bare de aller eldste i bygda som minnes det som var.

En liten detalj til sist: Stiklinger fra ripsbuskene i Lysthaven finnes nå som bærbusker i nesten alle gamle hager i Sandtorg-grenda.