Sandtorg Framhaldsskole

Framhaldsskolen på Sandtorgholmen

Av Leif M. Nergård

I sin beretning om skolene i Sandtorg 1926-1963, skriver skoleinspektør Bendiks Heide: "I åra 1947-1951 vart det halde framhaldsskole på gården Sandtorg. Skolen blei sett i gang etter opptak av lærar Leif Nergård som då åtte Sandtorg Hovudgard."

Den 24. januar 1947 kjøpte jeg Sandtorgholmen av Kristian Holst i Harstad. Han var svært interessert i at bygningene på Sandtorgholmen skulle benyttes til skole. Derfor fikk jeg uvanlig gode betalingsvilkår. Men bygningene var nedslitte og i meget dårlig forfatning. Så det var et slit å få alt i orden før skoleåret tok til i august 1947.

Verst var det å få gravd en skikkelig vannkum. Der stod fra før bare en åpen tønne oppe i bakken. Husene trengte sårt et strøk maling, og takene lekket. Skolen ble drevet sammen med Tjeldsund kommune. Omtrent halvparten av elevkullet bodde på skolen. De betalte kr. 10,- pr. måned for hybel, og kr. 1,30 for middag.

Etter timeplanen hadde jentene tre uker handarbeid, og guttene hadde tre uker tresløyd. Alt var ennå rasjonert etter krigen. Så det var meget vanskelig å få tak i de materialene man trengte. Materialer til sløyden måtte jeg skaffe fra Sverige. Garn til veving fikk jeg etter velvillig hjelp fra Husfliden i Oslo. Hver vår fikk elevene et par dagers kurs i hagestell. Den undervisningen ble besørget av daværende fylkesgartner Bull Hansen.

Vevstolene fikk jeg låne fra en dame i Taraldsvik og en dame fra Gausvik. For egen regning fikk jeg Enoksen fra Gausvik til å arbeide et rent praktstykke av en vevstol. Den befinner seg nå i Sørvik.

Svanhild Jørgensen fra Medkila var handarbeidslærer, og Hartløv Toresen fra Taraldsvik var sløydlærer. Jeg hadde selv alle de teoretiske fagene. Min kone, Anne Nergård, gjorde en god jobb som pedell. Det var jo ennå ikke kommet elektrisk strøm til Sandtorg. Så det var min kones arbeid å tenne petromaxene og passe ovnen, samt sørge for renhold av klasserommet. Hun var til stor hjelp for meg.

Frøken Dagfinsen, som bodde på Sandtorgholmen, var en meget dyktig kokke, så elevene fikk både god og billig mat.

Mine kolleger i Fauskevåg og Sørvik var lite begeistret over at Sandtorg skulle ha framhaldsskolen. Den skulle helst være i Fauskevåg, etter deres mening. De fikk sitt ønske oppfylt i 1952, da skolen ble flytta dit. Men jeg må si at daværende ordfører Jakob Norman var en meget behagelig mann å samarbeide med.

Jeg må også gi ros til bygdefolket. De var svært hjelpsomme, og villig til å hjelpe når det var behov for det.

Framhaldsskolen var ennå frivillig. Så de elevene som gikk på skolen gikk der for å lære noe. De var derfor meget flittige og pliktoppfyllende, og de aller fleste oppnådde gode resultater. At de hadde nytte av skolen har jeg fått mange positive tilbakemeldinger om.

Jeg har f.eks. et brev liggende fra en av elevene. Han gikk på landbruksskole året etter framhaldsskolen. Han vedla kopi av sitt vitnemål fra landbruksskolen. Det viste 16 særdeles godt av 18 oppnåelige.

Det gjorde meg godt å lese det brevet!

Artikkelen er skrevet 21. oktober 1997.

Elever og lærere ved Sandtorg Framhaldsskole i 1948.Dette var det første elevkullet ved skolen, og skolen var i drift frem til 1952, da den ble flyttet til Fauskevåg.

Oppdatert 19. September 2008 © Tore Skogly
Uten ansvar for mulige feil.

Til hovedsiden - Sandtorg på Internett